Hva er det siste i forhandlingene mellom Iran og USA for å få slutt på krigen?

Iran og USA bagatelliserte mandag sjansene for et nært forestående gjennombrudd i den tre måneder lange krigen, da USAs utenriksminister Marco Rubio sa at Washington enten ville komme til en god avtale med Iran eller håndtere det «på en annen måte».

Rubio fortalte journalister i New Delhi at USA ville gi diplomatiet enhver mulig sjanse til å lykkes før de vendte seg til «alternativer», etter at USAs president Donald Trump søndag sa at han hadde instruert sine representanter om ikke å forhaste seg med noen avtale med Iran.

Rubio la til at det ligger et «svært seriøst tilbud på bordet» angående Irans evne til å gjenåpne sundet og inngå reelle, meningsfulle og tidsbestemte forhandlinger om atomspørsmålet, og uttrykte håp om at en avtale kan oppnås.

I mellomtiden sa talsmann for det iranske utenriksdepartementet, Esmail Baghaei, mandag at Iran forhandler om å avslutte krigen, men at de for øyeblikket ikke diskuterer atomspørsmål.

Baghaei la til at et generelt rammeverk var nådd, men ingen kunne si at en avtale mellom USA og Iran var nært forestående. Han forklarte at det potensielle intensjonsavtalen ikke inneholder spesifikke detaljer angående forvaltningen av Hormuzstredet, som faller under myndighetene til landene som har tilsyn over det.

Trump skrev på sin plattform Truth Social søndag at den amerikanske blokaden som er pålagt iranske fartøy i Hormuzstredet, ville forbli «fullstendig i kraft inntil en avtale er nådd, godkjent og signert».

Han la til: «Begge sider bør ta seg tid til å komme til den rette avtalen.»

Oljeprisene falt med 5 % til det laveste nivået på to uker mandag, ettersom optimismen økte om at USA og Iran kan være nær en fredsavtale.

Uenighetspunkter

Trump økte forventningene lørdag da han sa at Washington og Teheran «i stor grad hadde forhandlet frem» en intensjonsavtale om en fredsavtale som ville gjenåpne Hormuzstredet.

Talsmannen for det iranske utenriksdepartementet sa mandag at Iran ikke ville innføre transittavgifter gjennom den viktige vannveien, men la til at «det er naturlig at det vil være kostnader for tjenestene som tilbys».

Før konflikten brøt ut, passerte en femtedel av verdens olje- og flytende naturgasstransporter gjennom sundet.

Det er fortsatt uenigheter mellom de to sidene om flere komplekse spørsmål, inkludert Irans atomambisjoner, Israels krig i Libanon mot den Iran-støttede Hizbollah-militsen, samt Teherans krav om sanksjonslette og frigjøring av titalls milliarder dollar i iranske oljeinntekter som er frosset i utenlandske banker.

En høytstående tjenestemann i Trump-administrasjonen, som snakket på betingelse av anonymitet, avslørte de store konturene av sakene som forhandles.

Tjenestemannen sa at Iran «i prinsippet» hadde gått med på å gjenåpne Hormuzstredet mot at USA opphever marineblokaden og at Iran kvitter seg med sitt lager av høyanriket uran.

Han la til at USA mener at Irans øverste leder ayatolla Mojtaba Khamenei har godkjent avtalens generelle rammeverk.

Tjenestemannen avviste påstander om at Iran ikke hadde gått med på å kvitte seg med sitt lager av høyanriket uran, og sa: «Spørsmålet handler om hvordan det skal implementeres.»

En annen høytstående amerikansk tjenestemann sa søndag at det foreslåtte rammeverket gir forhandlerne en frist på 60 dager til å komme til en endelig avtale.

Iranske kilder hadde tidligere fortalt Reuters at «gjennomførbare formler» kunne finnes i de kommende stadiene for å løse tvisten om det høyanrikede uranlageret, inkludert å redusere anrikningsnivåene under tilsyn av FNs internasjonale atomenergibyrå.

Skjør våpenhvile

Iran har lenge benektet amerikanske og israelske anklager om at de ønsker å skaffe seg atomvåpen, og insisterer på at de har rett til å anrike uran til sivile formål, selv om anrikningsnivåene de har nådd langt overstiger det som kreves for kraftproduksjon.

Trumps popularitet har blitt skadet av krigens innvirkning på energiprisene i USA, samtidig som han også har møtt press fra Kongressen for å begrense sin krigsmakt. Som et resultat har han gjentatte ganger snakket om muligheten for å komme til enighet for å avslutte konflikten som startet da USA og Israel iverksatte angrep 28. februar.

En skjør våpenhvile har vart siden begynnelsen av april.

Som svar på kritikken av hans håndtering av forhandlingene og hans vilje til å gjøre innrømmelser til Iran, sa Trump: «Hvis jeg inngår en avtale med Iran, vil det være en god og skikkelig avtale ... så ikke hør på taperne som kritiserer noe de ikke vet noe om.»

Enhver avtale som styrker den nåværende skjøre våpenhvilen vil gi noe lettelse til markedene, men den vil ikke umiddelbart få slutt på den globale energikrisen som har drevet opp drivstoff-, gjødsel- og matprisene.

Den amerikansk-israelske bombekampanjen mot Iran drepte tusenvis av mennesker inne i Iran før den ble stanset tidlig i april. Israel drepte også tusenvis flere og fordrev hundretusenvis fra hjemmene sine i Libanon under kampanjen mot Hizbollah. I mellomtiden resulterte iranske angrep på Israel og nabolandene i Gulfstatene i dusinvis av dødsfall.